Sov ikke før det er trygt å lukke øynene

Vi har allerede kommet godt inn i året 2015, et år man skulle trodd at de fleste i verden ville hatt frihet over seg selv og over sine ytringer. Et år man burde hatt friheten til å kunne si og mene det man ville uten å bli straffet for det. Et år hvor likestilling blant menn og kvinner burde vært noe mer enn bare en drøm. Dette året burde vært så mangt, men fremdeles er det flere steder, flere land i verden som ikke har oppnådd noe av dette enda. Frihet er en menneskerett. Hvert eneste menneske burde ha rett til frihet ovenfor seg selv og sine meninger, er du ikke enig?

En gang for mange år siden, helt tilbake i 1937, skrev en vis mann ved navn Arnulf Øverland at «du må ikke sove». Hvis vi går dypere inn i hans verk, skjønner man fort hva som menes med dette utsagnet. Det er kanskje mange år siden dette verket ble skrevet, men det gjelder like mye den dag i dag, som det gjorde på den tiden. Det omhandler kanskje ikke nøyaktig det samme, for eksempel angående Hitler, men det er fortsatt noe vi som lever i 2015 bør tenke på. Det er flere ting det blir skrevet om i diktet, som kan tas opp i dag. Selv om man, etter 78 år, skulle trodd menneskeheten hadde kommet mye lengre innenfor frihet og likestilling, er det fortsatt flere land i verden som ikke har utviklet seg svært mye på disse områdene. Lærte vi ingen ting av det Øverland skrev om? Sovnet vi til slutt allikevel, selv etter alle gangene vi ble fortalt at vi ikke måtte sove?

Mennesker i alle land trenger å stå opp. Vi må våkne, åpne øynene våre og hjelpe til. Det er så mye godt som skjer her i verden, men likevel er vekta like tung på den andre siden hvor ondskapen befinner seg. Det finnes fortsatt folk som mishandler, torturerer, voldtar og dreper sine medmennesker. Det finnes fortsatt folk som syntes slavehandel, tvangsekteskap og konemishandling er greit. Det finnes fortsatt folk som mener at steining, pisking og annen tortur er fortjent ovenfor de menneskene handlingene blir utført på. Hvorfor har ikke verden skjøvet dette fra seg, jeg mener, vi lever jo i 2015? Flere av de nevnte tingene ovenfor involverer både kultur og religion, og derfor er dette greit for mange, men hvorfor? 

Verken religion eller kultur burde tillate noen å skade andre medmennesker på denne måten. Det er ikke riktig at foreldre bestemmer hvem barna sine skal gifte seg med, og i hvert fall ikke i en alder av 10 år. Det er heller ikke riktig å torturerer eller skade en person så mye at en mister livet, på grunn av en feil dette menneske har gjort. Det er umenneskelig å ikke gjøre feil. Alle gjør feil, det er en del av det å være et menneske, og hva lærer vi egentlig av det? Jo, det skal jeg si deg; vi lærer at det ikke skal gjenta seg. Bør vi bli straffet for det? Svaret er selvfølgelig nei. En feil er noe man gjør en gang, skjer det to ganger er det klart at det ikke var eller er en feil, men sånne ting har vi eventuelt fengsel for, ikke torturering eller drap. En ting som er viktig å huske på oppi alt dette er også at ord er vårt sterkeste våpen. Mange vil nok si at det er lettere å få viljen sin om man dreper den andre personen, men er det ikke da bedre å snakke personen til fornuft? Bruke ordene sine og heller vinne på den måten? Det vil så klart ikke alltid være like lett, men om man velger sine ord med omhu, og er sikker i sin sak, da burde ikke dette være et særlig stort problem.

Jeg er sikker på at hvis vi spør hvert enkelt menneske over hele kloden hva de ønsker mest her i verden, så vil svaret enten være fred, likestilling blant kvinner og menn eller frihet. Hvis alle i verden ønsker det samme, hvorfor er det da så vanskelig å oppnå målet? Religion og kultur er som regel svaret på dette. Det er på disse områdene vi må jobbe, det er her vi må stå sammen. Vi må åpne våre øyne. 

Det er så lett å tenke at når man selv har det godt, har andre det godt. Som Øverland skriver i teksten sin: «Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der å glemme!». Vi mennesker må hjelpe hverandre. Vi må stille opp og støtte hverandre, være der, enten med handling eller trøstende og/eller oppmuntrende ord. Det er utrolig hvor lett det er å dra et helt folkeslag under samme kammen. Det er lett å dømme folk før man vet noe som helst. Et eksempel på dette kan være 22. juli 2011, da Norge ble rammet av terrorangrepet som Breivik, en mann som var hundre prosent norsk, sto bak. Det var flere som mente at terrorangrepet ble utført av utenlandske folk med en annen bakgrunn enn oss selv, noe som til syvende og sist viste seg å være helt feil. Så istedenfor å forhåndsdømme hverandre, la oss heller vise hvor sterke vi kan være sammen. Som det ble sagt etter 22. juli 2011: «Hvis et menneske kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen». 

Frihet er en menneskerett, og det er satt som mål at alle en dag skal oppnå frihet ovenfor seg selv. Man skal kunne ha frihet til å leve, snakke og si sine egne meninger. Likestilling blant menn og kvinner er et annet mål som en dag burde kunne fullføres av alle land rundt om i verden. Dette er to viktige ting som spiller en utrolig stor rolle for at verden skal kunne bli et bedre sted å være, noe jeg tror alle eller i hvert fall de fleste vil si seg enige i. 

Selvfølgelig, verden har på de fleste plan blitt et bedre sted å være de siste årene, det er det ingen tvil om. Verden har utviklet seg mye, noe menneskeheten også har gjort. Dessverre er det slik at noen alltid henger litt etter, så la oss se det fra den positive siden; de som henger etter vil en dag komme til dette punktet de også. Det kan være lett å gå seg bort, så la oss hjelpe dem på veien og lede dem i riktig retning. Og husk; det er viktig at vi ikke sovner før vi vet at det er trygt å lukke øynene.

 

«Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!»

  • Dato:31.05.2015
  • Klokken:22:52
  • Kategori:
  • Blogg
  • Kommentarer: 0

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits